Hamsun - svermer og erobrer

"Knut Hamsun er et gjenferd, som hjemsøker oss om og om igjen" (Kolloen, 2009, s. 397)

Jeg har lest biografien Hamsun svermer og erobrer av Ingar Sletten Kolloen, utgitt i 2009. Selv om jeg er over gjennomsnittet opptatt av Knut Hamsun, vil jeg påstå at forfatterens liv er spennende og underholdende for alle og enhver. Boken er kronologisk fortalt, fra Knut Hamsuns barnsben til hans død.

Boken balanserer en passe dose familie- og privatliv om forfatteren, med referat av verkene og sammenhengen mellom tematikken i verkene og Hamsuns virkelige liv. Det hele er lettlest og godt bundet sammen. Kolloen tar i etterordet stilling til om Hamsun var nazist, og bekrefter dette, men avviser at han var antisemitt - slik jeg tolker han.

Jeg kan ikke la være å bli enda mer fascinert av Hamsun etter å ha lest Kolloens biografi. Alt som hadde med diktningen hans å gjøre, virket nesten krampeaktg intenst. Som om han måtte skrive, ellers var han ikke et menneske, eller levende overhodet. Og han skrev og levde lenge.

Her er to sitater fra biografien, som jeg synes stemmer på en prikk, og som rett og slett er godt skrevet: Først ut; om karakterene i bøkene til Hamsun, særlig Sult-jeget:

"I bygdesamfunnet er man hva slekten er, og alle kjenner eksakt så vel de enkelte faktorer som summen av ens verdi. I byene er man til fulle hva man til enhver tid makter å framstå som" (2009, s. 60).

En oppsummering av de viktigste karakterene i Hamsuns forfatterskap, og særlig August, som er min favorittkarakter:

"Hvem er så August? Sult-jeget ble et symbol på kunstnerens skaperkraft. Nagel i Mysterier hevdet den sanne kunstners kompromissløshet. Johannes i Victoria representerte det skapende menneskets møte med kjærlighetspasjonen. Knut Pedersen i Under høststjernen og En vandrer spiller med sordin var kunstneren som analyserte samfunnet. August representerer ideen, fantasien i all sin vidunderlige og forferdelige utfoldelse, en blanding av alt godt og alt ondt" (2009, s. 246).