Byen med de tusen sprekkene 2

Reiseskildring fra Istanbul - del 2 


Tornado Black 
Utrolig nok sover vi tolv timer med det øredøvende bråket utenfor vinduet. Det er julaften og vi spiser frokost kl. 12.30 på vårt faste sted. Mennsker er vanedyr, vi liker rutiner. Når vi er på ferie, blir dette ekstra tydelig. Vi ender opp på den samme kafeen, selv om vi sier at vi skal prøve en ny hver dag. Vi ender opp i den samme gata, selv om vi vil bli kjent med nye gater. Kanskje det er slik at når man prøver noe nytt, blir det å prøve noe nytt en rutine, og mister sin effekt.

Rundt oss sitter tyrkere og drikker te. Teen drikkes hele tiden, til frokost, til lunsj, til middag, til kvelds. Vi blir enige om at teen er for søt. Jeg har valgt meg en kruttsterk Tornado black-kaffe. Koffeinen virker i kroppen, varmer meg, åpner sansene, åpner øynene.

Blå som den blå moské
Hagia Sophia er enorm og overvelder oss mest på grunn av størrelsen. Store lysekroner henger rett over hodene på oss, festet i vaiere som strekker seg helt opp i den øverste kuppelen. Vi går opp en trapp med slitte trappetrinn til galleriet og titter ned på de små hodene som virrer rundt på gulvet i den tidligere kirken.

Den blå moské brukes til bønn, og før vi går inn, blir jeg tullet inn i et blått klede som skal dekke de strømpebuksekledde beina mine. Håret tuller jeg inn i et blått sjal, og vaktene ser ut til å være fornøyd med det. Jeg slipper inn med skoene mine i en pose. Inne i moskéen er det egne små avdelinger hvor kvinner kan be bak gittergjerder, mens resten av moskéens store rom brukes av menn og noen barn som løper rundt. Kanskje er det nettopp i moskéen at religionens kjønnsrollemønster blir mest synlig. I det helligste av det hellige, der skjules kvinnen. Og det hele er iscenesatt for turister, med et eget tilskuerområde.

Coverlåter og fiskebein i halsen
Det er lett å finne fram i Istanbul. De største attraksjonene ligger i den gamle bydelen Sultanahmet. Alt er tett bundet sammen, og uten at vi aner det, går vi plutselig inne i Grand Bazar. Den er et mylder av gull, glitter, tepper, lær, suvenirer og mennesker spredt rundt i små boder og butikker. Labyrinten dekkes av et dekorativt tak med malerier i nydelige farger. Rundt oss løper menn med rykende teglass på serveringsfat av sølv. Basaren kan sees på som en miniutgave av Istanbul. Den myldrer av de samme fargene, temperamentet, ivrige selgerne og skiltene som peker i alle mulige retninger.

Kvelden ender på en rustikk restaurant med coverlåter og fiskebein i halsen. Det dunkle og varme lyset, skapt av murvegger lyst opp av stearinlys, skaper likevel en fin avslutning på dagen. "Tre nøtter til Askepott" fikk utgå i år. Utenfor restauranten sjangler en ensom julenisse med blinkende nisselue.

Bilder: privat