"En teaterroman" er Bulgakovs oppgjør med en maktsyk og forfengelig teaterverden. Hovedhandlingen dreier seg rundt Sergej L. Maksudov som prøver å skrive en roman. Tilfeldigheter vil ha det til at han blir bedt om å skrive et teatermanus for Det frie teatret i Moskva. Han roter seg inn i en forfengelig og overdramatisk teaterverden hvor hans manus etter mye fram og tilbake blir satt opp, av selveste Konstantin Stanislavskij. Boken er også en morsom kritikk av den kjente teaterpedagogen Stanislavskij. Dette visste jeg før jeg begynte å lese, og jeg ble litt skuffet da Stanislavskij (og hans regimetode) ikke dukket opp før mot slutten av romanen.
Dette er like fullt Bulgakovs velkjente stil; Tempoet er høyt, det skjer noe nytt hele tiden som gjør at handlingen tar ulike avstikkere og sideveier. Karakterene er det mest fascinerende ved Bulgakov, de er kjappe, viltre og svært teatrale. Å lese boken, er derfor nesten som å være tilskuer til et melodramatisk kostymedrama i en slags commedia dell´arte-stil.
Boken ble heller aldri fullført, som flere av Bulgakovs romaner, og den ender derfor litt brått i et tankereferat til hovedpersonen over Stanislavskijs metode: "Hvis teorien til Ivan Vasilijevitsj (Stanislavsksij) virkelig er ufeilbarlig og hvis disse øvelsene hans bidrar til skuespillerens totale innlevelse i gestaltningen av rollen, da vil enhver forestilling skape fullkommen illusjon og spille slik at tilskueren glemmer at han ser på en scene..." (Bulgakov, s. 249). Du glemmer ikke at dette er fiksjon når du leser Bulgakov, det er for mye staffasje til. God lesning!
Har dessverre ikke lest noe av denne forfatteren, men jeg vet jeg har "Mesteren og Margarita" i bokhylla og den kunne jeg godt ha tenkt meg å lese:)Takk for en fin anmeldelse og ha en flott helg:)
SvarSlett