onsdag 1. februar 2012

Byen med de tusen sprekkene 4

Reiseskildring fra Istanbul - del 4 


Medusa i vannet 
Nest siste dag besøker vi først den underjordiske basilika-sisternen fra 500-tallet som ligger rett ved Hagia Sophia. Vi går en trapp ned og under jorden møtes vi av opplyste søyler og klassisk musikk. Det hele preges av iscenesettelse. Vi følger en merket løype i den store vannklukkende brønnen, mot det vi raskt skjønner er hovedattraksjonen, de to Medusa-hodene. Medusa skulle beskytte mot onde ånder. Det ene hodet er satt opp-ned, det andre ligger på siden i vannet. Vi ser henne i øynene, men blir ikke til stein, slik myten sier. Fiskene som svømmer sløvt rundt henne, ser heller ikke ut til å ha blitt skremt.



"The fastest captain on the Bosphorus"
Båttur langs Bosphorusstredet er neste post på programmet. Vi kommer litt sent til båten, den er full av mennesker, og det finnes ikke ledig plass inne ved vinduet. Vi tenker at å sitte ute på båtturen blir i kjøligste laget, så vi er på vei å ombestemme oss, da billettselgeren, som viser seg å være eier av båten, viser oss til styrrommet. Her blir vi servert te i varmen, mens turister hutrer på utsiden av vinduet og presser frem sine smil foran kameraene i den kalde vinden. I sofaen på andre siden av rommet, sitter en spansk familie på tre og får samme VIP-behandlingen. Kapteinen gir oss en hjemmelaget guidebok med bilder av hoteller, moskéer og palasser langs stredet. Han prater raskt på dårlig engelsk og peker ivrig på alle bygningene vi kjører forbi. I guideheftet har han skrevet om seg selv: «Everybody knows that he´s the fastest captain on the Bosphorus».

Bosphorusstredet er travel, her går det små fiskebåter, turistbåter og oljetankere om hverandre. Her synes samme system, eller ikke-system, å fungere som i biltrafikken og i gågaten Istiklal Caddesi; alle båtene kjører i ulike retninger og i ulikt tempo, og et tilsynelatende kaos råder. Kommer det en båt i veien, trykker man på hornet, og krever sin plass. På tur tilbake kjører båten på den asiatiske siden av stredet. Og i dét vi begynner å bli forsynt med ivrige tyrkisk-engelske gloser og nypete, ser vi sola legger sitt rødglødende teppe over Istanbuls tårn og minareter.

Bilder: øverst: cgsheldon, nederst; privat 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar