The Children Act

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Ian McEwan, fordi jeg har hørt mye bra om denne forfatteren. Egentlig hadde jeg skrevet opp Saturday på leselista, men da jeg så The Children Act (2014) i en bokhandel i San Francisco, plukket jeg den med meg. Og nok en gang angrer jeg ikke på å ha tatt sjansen på en bestselger!

Boka er veldig spennende å lese, den er bygget opp som et klassisk drama med fem akter (eller kapitler) som er nummererte. Vi blir også presentert for to konflikter ganske tidlig som påvirker hovedpersonen Fiona Maye (en høyt ansett dommer i familiesaker). På den ene siden står ekteskapet hennes i fare, og på den andre siden dømmer hun i en sak hvor hun blir for mye involvert. Det ligger ofte noe mellom linjene og dirrer, og McEwan er god på å "vise" (eller antyde) og ikke "fortelle" mer enn nødvendig. Denne stramme komposisjonen skaper god driv og gjør at det er vanskelig å legge fra seg denne boken!

To kill a Mockingbird

Handlingen i To kill a Mockingbird (først trykket i 1960) av den for tiden mye omtalte Harper Lee, foregår på 1930-tallet i Alabama, USA. Tematikken kretser rundt raseproblematikk: hvites undertrykking av svarte, og dette kommer til uttrykk gjennom hovedpersonenes forsøk på å gå mot strømmen. Det som jeg synes gir mye av nerven til denne boken, er at fortelleren er en ung jente, smart og modig, som stiller spørsmålstegn ved den urettferdigheten hun ser.

Det er to hovedmomenter som gjør at dette er en bok som er vanskelig å legge fra seg: rettsaken som faren til jenta og broren hennes fører; han skal forsvare en svart mann, noe som gjør at hele familien blir truet. Og at i nabohuset deres bor en isolert mann søsknene aldri har sett, og som det går masse skumle rykter om. 

Sangfuglen (mockingbird) som symbol går igjen i flere av personene i denne romanen, de som er gode av natur og de som skiller seg ut, men den kan også tydeliggjøre en veldig grunnleggende moral: at alle mennesker er like mye verdt, og at vi ikke kan behandle mennesker ulikt på grunn av særegenheter eller hudfarge.

Dette er en unik bok. Den er unik fordi den både er kvalitetsmessig god og den er svært underholdende. Det er ikke alle klassikere man kan si det om!

 "Mockingbirds don't do one thing but make music for us to enjoy. They don't eat up people's gardens, don't nest in the corncribs, they don't do one thing but sing their hearts out for us. That's why it's a sin to kill a Mockingbird." (2002, s. 103).

H is for Hawk

Jeg er for tiden i USA på ferie og leser engelskspråklige bøker. H is for Hawk av Helen Macdonald (2014) ble jeg tipset om gjennom en podcast jeg lytter på: Slate culture gabfest. Damen som anbefalte den var veldig interessert i dyreliv og natur, og jeg tenkte at den var for spesielt interesserte, men jeg er glad jeg tok sjansen. H is for Hawk er heller ikke en ukjent bok, den er blitt godt kjent internasjonalt. Det gjorde meg imidlertig også litt skeptisk. Men nok om det.

Boken er i den selvbiografiske romankategorien; vi følger Helen som nettopp har mistet sin far brått og uventet. Som en del av sorgbearbeidelsen bestemmer hun seg for å temme en hauk. Hun velger en type hauk som er spesielt utfordrende å temme. Selv er hun ikke ukjent med oppgaven. Hauktemmingen blir det eneste hun får til i denne kaotiske og mørke perioden av livet hennes. Temaet er sorg, og det å prøve å finne måter å takle sorgen på. Hauktemmingen blir både en flukt fra sorgen, men også en påminner om at Helen er et menneske av kjøtt og blod og at hun må fortsette å fungere i livet sitt. Boken er drivende lett å lese, og den spenningen som ligger i utfordringene med hauktemmingen på den ene siden, og om Helen klarer å få orden på kaoset rundt seg på den andre siden, skaper en spenning som gjør at denne boken er vanskelig å legge fra seg!