Denne gangen: Virginia Woolf: To the lighthouse (1927)
Woolf levde fra 1882 til 1941 og var en markant litterær skikkelse i England. Hun ønsket en ny type litteratur som var opptatt av det indre, og sjelen til mennesket, og er derfor en representant for modernismen. Woolf kritiserte datidens forfattere for å være for opptatte av ytre beskrivelser og materielle forhold.
To the Lighthouse er delt inn i tre deler; i første del ("The Window") blir vi kjent med familien Ramsey´s, deres åtte barn og ekteskapet mellom Mr. og Mrs. Ramsey. Del to heter "Time Passes", og er slags tidsreise hvor vi får noen glimt fra årene som har gått. Vi får blant annet vite at Mrs. Ramsey er død, deres sønn og datter også. I den siste delen; "The Lighthouse", kommer resten av familien tilbake til huset, og de drar endelig til fyret.
Woolf veksler mellom ulike perspektiv i romanen, den er fortalt i tredjeperson, men vi får også innblikk i tankene til de voksne personene i romanen, særlig Mr. og Mrs. Ramsey. For å kunne vise et helhetlig menneske med sjel, er dét viktig. Mrs. Ramsey stiller filosofiske spørsmål til seg selv, f.eks.; hva har hun fått til i livet?
Havet og bølgene blir en gjennomgående metafor i boken. Alle værtegn blir personifisert og gjort levende. Det er som om beskrivelsene av naturen og årstidene blir en allegori på livet til familien Ramsey. Noe annet som går igjen, er problemer med å kommunisere - i den forstand at personene vil dele tankene sine, men får det ikke til, annet enn til leseren.
I romanen er det moderne menneskets dillemmaer og tanker i fokus. Ønsker om selvrealisering ligger bak dagliglivet. Vi får innblkk i personlige tanker og lengsler, og dette gjør, synes jeg, personene dynamiske og gjenkjennelige for en leser i 2012!
Les også:
Woolf, V. "Modern fiction"
Bilde: wikipedia.
