Herfra til virkeligheten

Herfra til virkeligheten er en samling lesninger av sentrale norske samtidsforfattere skrevet av Ane Farsethås. Den røde tråden er virkelighetsfremstillingen. Farsethås peker på starten med en virkelighetslengsel hos Erlend Loes Naiv.Super, hvor hovedpersonen savner mer virkelighet, og noe å kjempe for, i hverdagen. Slutten på denne "perioden" antydes som 22. juli 2011, datoen da virkeligheten innhentet og rammet oss på grusomt vis. Den virkelighetslengtende litteraturen, men også annen kunst, vil kanskje måtte tone seg ned etter tragedien for et år siden.

I sine analyser bruker Farsethås kjent litteraturvitenskapelig og kulturhistorisk teori, og hun trekker fram et utvalg forfattere. Karl Ove Knausgård får mest plass, kanskje fordi hans beskrivelse av uvirkelighetsfølelsen er av et så stort omfang og blir beskrevet med så stor inderlighet. En annen forfatter som trekkes fram, og som kanskje skriver med en mer tradisjonell inderlighet, er Jon Fosse. Jeg måtte lese Morgon og kveld etter å ha lest Farsethås´ tolkning av hans bøker, og ble dratt inn i den presise rytmen Fosse skriver i. Boken er sår og tragisk, men den er også vakker. Jeg tenkte mye på Tarjei Vesaas når jeg leste Fosse. Språket hos Fosse er, som hos Vessas, pakket med metaforer, symboler og referanser. Det framstår enkelt, men samtidig ligger det en uendelig dybde under.

Jeg la særlig også merke til et interessant poeng i boken: Trude Marstein trekkes fram som et kvinnelig svar på den typiske mannsdominerte irrasjonelle hovedpersonen i norsk litteratur. Farsethås peker på Plutselig høre noen åpne en dør som et eksempel. Denne måtte jeg også lese. Den irrasjonelle og komplekse kvinnelige hovedpersonen er et savn i norsk litteratur. Jeg synes Hanne Ørstavik og Siri Hustvedt på mange måter klarer å vise spennende kvinnelige hovedpersoner. Kanskje er det flere der ute som jeg ikke har lest?

Er man litteraturinteressert, og har studert litteratur, er Herfra til virkeligheten en nyttig og god bok. Mange av mine favorittforfattere blir diskutert og analysert, og det gir leseopplevelsene ekstra dimensjoner.

Kilde: Farsethås, A. 2012, Herfra til virkeligheten: Lesninger i 00-tallets litteratur, Cappelen Damm, Oslo.

Bilder av bokomslagene er hentet fra www.bokelskere.no 

Sommer er klassikertid!

I sommer har jeg så langt lest Candide av Voltaire og Gullivers Reiser av Jonathan Swift. På leselisten står nå Don Quijote, Ulysses og Odysseen. De tre siste er klassikere som jeg er litt flau over at jeg ikke har lest. Odysseen har jeg imidlertid lest i studietiden min, men jeg husker lite fra den. Jeg må også innrømme at jeg vegrer meg litt for å lese disse bøkene, og jeg utsetter stadig å lese dem med andre samtidsromaner. Jeg er nemlig redd det kommer til å bli litt trått. På en annen side, jeg har pløyet meg gjennom seks bøker og mange tusen sider med Karl Ove Knausgårds kamp, hvorfor skulle dette bli noe vanskeligere?

Uansett, sommeren er ferietid, det er er tid for å senke tempoet, det er tid for å bruke mer tid på alt. Byen ligger stille og nesten i et vakuum, da er det godt å ha bøker å forsvinne i.



Bilde: privat.