Boka handler om en forlagsredaktør i femtiårene som vi følger gjennom noen forviklinger til et nært vennepar i en kort periode før han faller om og dør. Gulliksen har en leken form og flere ganger får vi metakommentarer som når fortelleren utbryter at leseren sikker allerede har skjønt at dette ikke er noen dagbok, men en roman. Synsvinkelen er personal, men på slutten ser jeg-personen seg selv utenfra som død person, og fortsetter å fortelle de andre karakterenes historie.
Det er et godt driv i romanen, hvor vi følger hovedpersonen noen forvirrende dager før han stuper. Derfor ble dette en bok som jeg leste i ett strekk, og som jeg nesten skulle ønske varte litt lenger. Vi får en løsning og en litt lang utbroderende avslutning. Jeg angrer likevel ikke at jeg tilfeldig plukket denne boka opp fra en støvete bokhaug i Tronsmos bakgård.