tirsdag 17. april 2012

Skittenrealisme og ordflom

"Alt rundt oss er eviglange ordstrimler og setningstunge fyllinger med tallkombinasjoner, musikalske ordkaskader, setningsledd og påbegynte utsagn" (Lund, 2010, s. 359).

Thure Erik Lunds siste bok Straahlbox er en krevende leseopplevelse, men den er også god. Lund skriver en avansert form for "stream of consciousness". Ord og kompliserte sammensatte begreper flommer over og flyter sammen til en strøm av tanker og ideer. Språket varierer mellom lavstil bondemål og dialektuttrykk til aristokratisk kvasiakademisk høystil. Språket er rått og humoristisk - noen ganger er det eneste holdepunkt for meg i teksten. Innholdet forsvinner i alt ordgyteriet, og jeg flyter bortover sammen med ordflommen.

Synsvinklene er mange. Fortellerne er ulike personligheter underveis i romanen som har vært i Straahlbox, en slags fiktiv, futuristisk og bortgjemt forskningsanstalt. Mot slutten av boken tar handlingen en brå vending og leseren møter en stemme som presenterer seg som"vi", en allvitende forteller som ser forfatteren selv; Thure Erik Lund, utenfra, og her blir Lund personlig og selvutleverende. Men Lund skaper en humoristisk distanse til utleveringen, som en herlig kontrast til Knausgårds inderliggjørende skamutlevering. Lund skriver om "Lund": "...han lar ofte innfallene styre skrivinga si [...] alt bare sauses sammen..."

Hvem er dette "vi" i boken? Det tillater seg en god del, blant annet å kommentere leseren og leseprosessen: "...og vi veit jo at du som leser dette, og ikke minst hva din lesning resulterer i, med tiden vil gli seg til, slik at både du og lesningen din vil bli en del av oss" (2010, s. 481). Her tenker jeg på intertekstualitet, og at dette "vi" kan sees på som teksten i seg selv, som peker på at leserens tolkning veves sammen med teksten, og dette skaper igjen litteraturen. Men nok om det.

Lund er en av mine favorittforfattere. Jeg har lest Myrbråtenfortellingene, Inn og flere andre bøker. Disse første bøkene kan jeg varmt anbefale. Straahlbox er mer krevende, men absolutt en annerledes leseopplevelse, selv om alt til tider bare sauses sammen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar