onsdag 14. mars 2012

Noen tanker om essayet

Essay betyr "forsøk" eller "utprøving"og behandler temaet alvorligere enn kåseriet. Det er reflekterende, gjerne skrevet i jeg-form, subjektivt og kritisk betraktende. Det bør være en rød tråd, men man kan dra inn små anekdoter eller allusjoner som har relevans eller kan understreke et poeng. Essay er saklig innhold skrevet på en "skjønn" (som i skjønnlitterær) måte ved hjelp av et språk med metaforer, ironi, hyperboler, allliterasjon, allusjon eller lignende litterære virkemidler. Temaer kan være de store spørsmålene i livet og litteraturen, som: liv, død, kjærlighet, glede og sorg. Det kan også være mer faglig spesifikt, om språkhistorie, globalisering eller miljø.

Hva er et bokessay? Her er gjerne en eller flere bøker i fokus. En måte å gjøre det på, er å trekke frem flere bøker som omhandler ett og samme tema. Bøkene kan sammenlignes og vurderes ut i fra den gitte tematikken. Skriver man om én bok, kan man bruke bokens tematikk som et springbrett, og så gå dypere inn i temaet. En kan trekke temaet ut av boken, og inn i en større samfunnskontekst. Det kan også være interessant å trekke inn andre tekster eller forskning som er relevant. Kanskje kan man ta et personlig sidespor, og vandre litt i temaet.

Essayet et nettopp en slik fri sjanger som gir skribenten rom til å være personlig, til å vise sin stemme, og la den komme fram. Man kan kanskje se på essayet som en elv. En elv hvor skribentens tanker kan strømme sakte eller raskt, eller kanskje stå stille, som i en fjord en stund, før du farer videre. Tankene i essayet bør kanskje også by på litt motstand, litt stri strøm, eller et stort felt som du som leser utfordres til å få oversikt over. Slik at leseopplevelsen forlenges utover teksten og perspektivet kan utivdes.

Bilde: Utsikt fra Preikestolen utenfor Stavanger. Privat. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar